DINGDINGDINGDING *FANFARE* 140 LIKES!


Jeg kan faktisk ikke fatte at det gikk. Så for meg rundt 40-50 likes på det meste, men fikk til slutt 140 likes! And that is all thanks to you! Nå kan jeg endelig skryte til folk, hvor meningsfullt livet mitt er, ettersom at jeg har 140 likes på ett bilde.

"Hei, Ole. Whats up?"
"Nei, ikke så mye. Etter at jeg fikk 140 likes på bildet, føler jeg at livet mitt er komplett."

For det er jo ingenting som betyr mer en antall likes på Facebook. mhmmmmmm

Akkurat nå har jeg kjæresten min som har reist helt fra Hønefoss på besøk hos meg. Hun ligger å sover. Jeg våkna istad (etter at døgnrytmen min har blitt fikset, har rare ting begynt å skje....). Nå skal jeg lage meg brødskiver å satse på at jeg kanskje blir trøtt igjen.

Til alle andre der ute; ha en god vinterferie!

Jenter med over 90 likes på bilder av seg selv, SCREW YOU!

Jeg fatter det ikke. Flere jenter i vennelista mi på Facebook har over 90 likes på bilder av seg selv, mens de sitter der med tidenes smil (seriøst, hva får dem til å smile så jævli?). Men anyways, here is the deal!

Jeg prøver da dette selv. Går det med jentene, går det vel med mitt bilde også? Right?

Så jeg må nesten be dere om en tjeneste. Dere må like bildet jeg la ut på Facebook. Jeg vil se hvor mange likes jeg kan få på det. Får jeg over 90, kan jeg med hånda på hjertet si "Jenter med over 90 likes på bilder av seg selv, SCREW YOU!". Bildet ligger public, så hvem som helst kan like det!

HER ER LINKEN!
Psst, deler du bildet også får du en varm tanke fra meg! Jo flere, jo bedre!

Please do me the favour!



En uventet gjest

Jeg står på kjøkkenet og aner ingen fred, og ingen fare. Fredrick sitter i stua mi og spiller ett spill på Wiien. Jeg hører plutselig en katt som mjauer (på godt norsk) og tipper da med en gang at det er spillet fra stua. Plutselig snur jeg meg mot kjøkkenvinduet og der står det ei katt med lysende øyne som skraper mot vinduet, mjauende!

Jeg løper ut for å se, og før jeg aner ordet av det kommer katta inn i leiligheta mi. Og her har den vært i hele kveld. Og greia med katta er jo det at den er så ufyselig kosete! Ingen av oss fikk fred. Så jeg ba Fredrick om å ta henne ut igjen (jeg hadde ikke samvittighet til å kaste den ut i kulda, stakkars!). En time seinere skal jeg ut i bilen for å hente noe, og før jeg aner ordet av det sprinter den inn mellom beina mine.

Så etter nok en gang med intens kosing var det kanskje på tide å finne ut hvem denne katta tilhører. Ikke noe halsbånd eller noe. Jeg har for det første egentlig ikke lov til å ha pelsdyr her inne, og jeg er allergisk som bare faen. Så jeg etterlyste etter en eier på Facebook.


Dårlig bilde I know, gidder ikke å redigere på det...

Men fikk tak i en eier etter kort tid, så nå er katta henta. Eierne bor va 500 meter borti nabolaget her, og katta heter Minni visstnok.


PUSPUSPUSPUSPUS!

Dagens pain in the ass

Jeg våknet klokka 17 på ettermiddagen. Skulle jobbe nattevakt (som jeg nettopp kom av). Og jeg våkna med denne sangen som gikk i loop oppe i hodet mitt.


Jeg har ikke peiling på hva sangen heter, men han synger noe om at han ikke lengre kan dømme henne for hennes valg, og at hun har funnet en annen. I grunn en fin sang, selv om jeg ellers ikke har noe særlig til overs for fyren! Og den spilles kontinuerlig på Radio Norge!

Noen som veit hva sangen heter?

ALDRI kjøp denne telefonen! ALDRI!

Aaaah. De gode "gamle" dagene. Du var så pålitelig. Hver gang det var noe, lyste skjermen din opp så mykt og godt, med en behagelig lyd. Man kunne bruke deg i flere dager uten at man måtte lade deg opp. Du tålte mye, og var en robust telefon, med ett godt kamera. Aaah, de minnene.



Sony Ericsson K810i. Denne telefonen klarte seg i over to år med meg!

Men tiden gikk, og slitasjen var ikke til å unngå. Ene knappen datt etterhvert av. Og etter en dag med kjøring og drifting på Kosmoisen bestemte du deg for å falle ned imellom pedalene på bilen og bli kjempevåt. Etter denne traumatiske opplevelsen bestemte du deg for å gi meg jevnlig beskjed om at batteriet ditt ikke funka lengre som det skulle. Du slo deg plutselig av uten videre, slik at jeg gikk glipp av alarmen og dermed forsov meg om morgenen.

Jeg hadde nettopp fått lønning. Jeg måtte bare...
På CDON hadde de tilbud på en fin Android-telefon. Jeg sjekka diverse anmeldelser til denne nye telefonen jeg så på. De lovpriste den, og at dette var en fantastisk telefon. Så jeg gjorde det. Jeg kjøpte den...


Det skulle jeg ALDRI ha gjort!

Jeg går utifra at du kanskje er en smule nysgjerrig på hvordan telefon jeg kjøpte meg. Jeg er redd for å vise dere den. I frykt for at dere kanskje finner ut at "HEY, det der var en søt telefon. Den vil jeg ha!". Og jeg vil ikke ha den torturen dere må gjennomgå på samvittigheten min hvis noen faktisk skulle være dumme nok til å kjøpe den.

Så jeg vil bare presisere at dette er på EGET ANSVAR! Skulle du være dum nok til å faktisk kjøpe den  tar jeg på ingen måte ansvar over de konsekvensene du måtte møte på.


Sony Ericsson Xperia 10 Mini... you motherfucker!

Denne telefonen er alt du ikke vil ha. Jeg lover deg på tro og ære! For hvordan i helvete kunne Sony Ericsson gå fra å være de som hadde de ultimate telefonene, til å levere drit som dette? Jeg gremmes!

Batterilevetiden er dårligere enn noensinne. Jeg kan gå å legge meg på kvelden med 50% strøm på telefonen, og våkne syv timer senere. Da har telefonen blacka ut. Jeg lurer på hva den har gjort iløpet av natta jeg lå og sov?
"Jeg er en meget komplisert telefon, som MÅ jobbe med noe uvesentlig hele tiden, BARE for å tappe strøm!"

Og ikke prøv å sende melding til noen hvis du har det travelt. Fra det punktet jeg trykker "send melding" tar det på det meste to minutter, TO MINUTTER (og jada, jeg tok tiden) til "sender melding" ikonet forsvinner og du kan bruke telefonen igjen. Og ikke tenk et JÆVLA sekund at telefonen vil varsle deg på om at du får melding. Meldingen jeg sendte blir sendt med en gang, så hvorfor ikonet med "sender melding" ikke vil forsvinne med en gang er et mysterium. Og mens dette ikonet er oppe og går, mottar jeg gjerne svar fra mottakeren. Men telefonen oppfatter dette som om at "Hey, du er inne på meldinger, så jeg gidder faen ikke å varsle deg om at du har fått svar. Du ser det nok, og hvis ikke, FUCK YOU!".

Prøv å bruk Spotify samtidig som du bruker Facebook på den. I dare you! I mitt tilfelle ender det opp med at den låser seg, og du må restarte hele makkverket. Telefonen låser seg konstant!

Høyttaleren du bruker ved øret når du snakker med folk sluttet å funke etter et halvt år. Så jeg må peise på den høyttaleren bak telefonen, som da tilsier at samtlige rundt deg kan høre hva du og samtalepartneren din snakker om. Derfor svarer jeg sjeldent telefon, og foretrekker melding. For det å snakke normalt i en telefon, ser jeg på som en forbanna luksus etter denne godbiten av en telefon.

Iblant bestemmer telefonen seg for å ikke loade opplåsings-skjermen, slik at jeg ikke får låst opp faenskapen. Da er det bare å restarte telefonen atter en gang.

Prøv å ødelegge makkverket. For det er kanskje den eneste positive opplevelsen jeg har hatt med telefonen. Den lar seg ikke ødelegge. Ikke faen om den slår seg av engang. Jeg har mistet den i vann, asfalt, betong og forskjellige gulv uten at det har tatt livet av den. Jeg kan garantere det at hadde jeg badet den i saltsyre hadde den ikke blitt ødelagt engang. Nokia 3310i har fått en verdig utfordrer spør du meg!

Men bare for å oppsummere telefonen. Den er treg, upålitelig, og ting funker når de vil funke.

Og ikke tro at du får lov til å plassere bildene du har tatt i forskjellige mapper, med navn på. DET blir nemlig for komplisert for telefonen, så det alternativet kuttet de ut i det store og det hele.

Se for deg følgende scenario på toppkontoret til Sony Ericsson under utviklingsfasen:
"Hvordan kan vi ødelegge det gode varemerket vi har folkens?"
"Sjef! Vi kan lage en telefon som heter Xperia. Vi pøser på med dårlige spesifikasjoner, og lanserer den før den i det hele tatt er ferdig!"
"Genialt! Du får herved en fet julebonus, samt forsikring til deg og hele familien din!"

Jeg vurderer å kjøpe meg en IPhone. Og ja, dette kommer fra en som er sterk motstander av Apple sine produkter. Og hvis denne  gjenstanden sendt fra helvete med store kyss fra Satan selv får meg til å tenke i dette, er det noe fullstendig galt!


Nuff said...


Jeg drar en spøk om Utøya og ABB

Bare noe som har irritert meg i det siste...

Folk er usedvanlig følsomme ovenfor det som skjedde 22.juli i Oslo og på Utøya. Og på INGEN måte tro at jeg mener det er feil. Jeg mener at denne saken er grusom og stygg. Det som skjedde kan på ingen måte støttes opp, og jeg deler ikke en eneste mening med ABB om hverken innvandring eller religion.

Men folk har en tendens til å slenge med leppa litt vel mye her.

For jeg mener det at hvis du kan slenge ut en stygg vits om 11.september på Facebook, så kan ikke du minuttene senere angripe meg for å vitse om Utøya da (og det er ikke noe jeg har gjort, ville bare sette det på spissen). Man kan rasjonalisere det så mye man bare vil med;

"OMG, det er lzm over ti år siden dah..! Og det skjedde i det der Amerika-landet...!!!".


Det bør da vel ikke spille noen rolle? Har sett opptil flere ganger at en person som publiserer vitser om jøder, muslimer og 11.september går til full frontalangrep så lenge det bare nevnes noe om Utøya-saken som kanskje ikke er helt politisk korrekt. Where is the logic? Da bør du bare rent akseptere at folk har andre meninger en dine egne når det kommer til 22.juli.

Jeg måtte lufte mine tanker her, har plaget meg en del i det siste.
En fin hjemmelekse kan likesågreit være; Hold kjeft!

Jeg skal skrive en sang! JEG HAR VALGT EN TITTEL!

For noen få dager siden la jeg ut ett innlegg som du kan lese her, der jeg etterlyser en sangtittel. Grunnen for at jeg gjorde det, er fordi at jeg vil skrive en sang, som er laget på bakgrunn av de forslagene jeg får inn her. Deretter skal jeg spille inn sangen, og legge den ut slik at alle kan høre hva "vi" har fått til!

Jeg fikk faktisk inn en del forslag til min positive begeistring, og etter å ha saumfart kommentarlinja noen ganger fant jeg til slutt en tittel jeg vil jobbe med.


Anne la igjen forslaget "Make it your own way" som jeg finner ganske bra!

Takk til alle tips! Nytt innlegg kommer snart, der vi skal prøve oss videre i prosessen, og da vil jeg trenge enda mer hjelp fra dere! Inntil da, ønsker jeg alle ei fantastisk god helg!


PEACE OUT HOMES'!



A message from the DOSKÅL

Som mange mennesker gjorde før i tiden, og som mange mennesker enda den dag idag gjør, tar vi gjerne med oss lesestoff når vi går på do. Enten om det skulle være lokalavisen eller ett norsk ukeblad.

For mange år siden fikk jeg derimot en helvetes reaksjon slengt i fjeset mitt, idet jeg tok med meg laptopen på toalettet.

"HÆ!? Tar du me dæ datamaskin' på do!?"
"Ja? So what?"
"OMG, det e jo bare sååååå ækkelt!!"


For ordens skyld i tilfelle du er blind; NEI det er ikke meg på bildet. Jeg STJAL bilde fra Google! U sopafaggot!


Skjønner ikke greia? Hvorfor er det så forbanna ekkelt? Hvis man kan lese nyheter fra avisen mens man er på do, hvorfor kan man ikke sjekke nettavisen også da? I don't see the problem.

For jenter flest er nok dette sikkert utenkelig. Men for oss mannfolk bør det da ikke være noe problem? Men bare for ordens skyld vil jeg bare høre om det er flere her ute som gjør det samme som meg!

DAMNIT, vi vil også kunne lese nyheter eller Facebook mens vi er på do!

Og please, fortell meg at det er flere der ute!

Jantelovpiss

Leste over en liste på en artikkel som hadde overskriften "Dette liker ikke folk at du skriver på Facebook!". Etterhvert som jeg gikk igjennom de ti punktene på lista, slo det meg bare for ett gørrkjedelig folk det norske folk er. Og bitterheten er så absolutt tilstede.

For ifølge den lista der, kan du ikke skrive hvor glad du er på Facebook. Ei kan du skrive hvor sårt og trist alt er. Det blir også mislikt. Lever du det glade liv med kjæreste og barn, som gjør at du har det "perfekte familieliv" kan du heller ikke publisere det på Facebook. Du kan ikke skryte av ting du får til på Facebook, for da er det som sagt bare skryt. Trener du, må du for all del ikke publisere det på Facebook for da blir folk irriterte. Aldri i verden finn på å skrive sitater fra en sang, ei heller publisere en sang fra YouTube til Facebooken. Folk er ikke interesserte i å se på sanger de ikke har hørt om før.

Og for all del. Er du den type menneske som aldri vier oppmerksomhet til f.eks kjæresten din på Facebook er du en drittsekk. Men aldri finn på å vise oppmerksomhet til henne heller, for da får du bare beskjed fra ei eller anna  bitter jente fra vennelista di som sier "skaff dere et rom og ett liv, herregud vi er ikke interesserte i å se på hvor glad dere er i hverandre!".

Når alt kommer til alt, viser det seg det at du kan ikke publisere en dritt på Facebook. Folk blir jo irriterte for alt. Tror det egentlig bare viser at det norske folk på et generelt nivå er noen gretne, sure og bittre folk som er slaver etter Janteloven. Du må for all del aldri tro at du er noe...


Eller kort sagt, "haters gonna hate"!

Jeg skal skrive en sang! HVA SKAL SANGEN HETE?

En artist jeg alltid har sett opp til gjorde dette for noen år siden. Han lagde en egen YouTube-konto, der han postet flere filmer med tittelen "Let's write a sawng!". For hver video skulle seerne bestemme diverse detaljer rundt sangen, som f.eks tittel, og etterhvert tekst, osv.

Jeg vil prøve det samme. Ikke at jeg er i nærheten til å få så mye respons som det han gjør. Men jeg vil se hva dere der ute kan koke opp i forslag! For jeg vil lage en pop-låt, med mitt studio, men mangler sårt ideer nå. Derfor tyr jeg til dere. Dermed vil denne prosessen etterhvert bli til en sang som jeg legger ut!


Believe In Blue


Så første spørsmål ut er:
HVA SKAL SANGEN HETE?

Post det i en kommentar under, med ditt forslag. Tittelen må være på engelsk ettersom jeg skriver på engelsk. Så any ideas? Anything will do!

SHOOT!

(Btw, jeg sverger ved min snusboks. Hvis noen kommenterer "Fin blogg du har <3 Kommentere tilbake? <3" vil jeg personlig søke meg fram til vedkommende og legge en nasty pakke på døra deres)

Les mer i arkivet » Februar 2012 » Oktober 2011 » Mars 2011
Ole-Aleksander Wold Lien

Ole-Aleksander Wold Lien

20, Fauske

INFO til ALLE håpløse rosabloggere og browniesblogger der ute; Hvis du så mye som tenker på å legge igjen en kommentar her, der det står "Hei! Fin blogg!! :-) Kommentere tilbake? <3" sverger jeg min snusboks på at jeg VIL finne adressen din og personlig levere av en pakke med meget nasty innhold! Ellers er jeg en 20 år gammel superkjekk gutt, som er motstander av janteloven, usunn på fryst pizza og Toro Lasagne. Jeg liker å skrive mine meninger, og jeg vil gjerne ta det helt ut istedetfor å kjøre en trygg politisk korrekt rute for hva og hvordan meningen min er! *kniz, kommentèr og du får mest sannynligvis ikke en kommentar tilbake*

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits